In the words of John Mayer

I det siste har jeg hørt en del på John Mayer, og det må jeg si er skikkelig kvalitetsmusikk, altså! Den første singelen fra albumet Continuum fra 2006 er en av hans mest kjente sanger, Waiting on the World to Change. Noen utvalgte linjer fra denne sangen:

And we’re still waiting
Waiting on the world to change
We keep on waiting waiting on the world to change
One day our generation
Is gonna rule the population
So we keep on waiting
Waiting on the world to change

Jeg venter også på en forandret verden. Jeg venter på en verden der 25 000 barn IKKE må dø hver dag av sult eller enkle sykdommer fordi verdens ressurser er så skrekkelig skjevt fordelt. Jeg venter på en verden der vi ikke hvert år slipper ut millioner av tonn med klimagasser som skaper global oppvarming og fører til at mennesker må flykte fra hjemmene sine fordi havnivået stiger. Jeg venter på en verden der respekten for menneskeverdet ligger til grunn i medisinsk forskning og der fostre med Downs syndrom ikke blir sortert vekk. Og så venter jeg på et Norge. Et Norge der barn og unge slipper å vente i flere måneder på behandling for psykiske lidelser. Jeg venter på et Norge der enda flere småbarnsfamilier får valgfrihet til å velge mellom barnehage og en økt kontantstøtte. Jeg venter på et Norge uten en heldagsskole for små barn, men med flere lærere som kan gi hver enkelt elev en mer tilpasset opplæring, slik at elevene kan oppleve mestring og få økt motivasjon. Og jeg venter på et Norge der rusmisbrukere slipper å stå i kø og vente på et offentlig behandlingstilbud når det er ledige plasser i ideelle rusbehandlingsinstitusjoner!!

«One day our generation is gonna rule the population», synger John Mayer. «So we keep on waiting, waiting on the world to change.» Men jeg har en god nyhet. Vår generasjon skal være med på å styre landet allerede nå. Vi trenger ikke å sitte passivt og vente! Vi kan være med på å bestemme allerede nå. Imorgen er det stortingsvalg! Da kan vi alle være med på å forandre verden litegrann. Mayer synger også: «It’s hard to beat the system, when you’re standing at a distance.» Selv om det er lengre fra politikerne til folket i USA enn det er i Norge, er det forsåvidt helt sant. For å gjøre en forskjell må man engasjere seg – når man bare står og betrakter situasjonen på avstand, får man sjelden utrettet mye. Og man må stemme når det er valg. Vår generasjon skal være med på å styre landet allerede nå, og KrF har mange unge kandidater. Kjell Ingolf Ropstad i Aust-Agder, Inger Lise Hansen som er svært nær mandat i Vestfold, og Filip Rygg i Hordaland som varierer mellom å være inne og ute av Stortinget fra måling til måling. De trenger alle de stemmene de kan få!

Den amerikanske antropologen Margaret Mead har uttalt: Never doubt that a small group of comitted, thoughtful citizens can change the world. In fact, it is the only thing that ever has. Vi venter intenst på at verden skal forandre seg, men vi kan ikke sitte stille og være passive. Vi må begynne og forandre den selv. Muligens med ørsmå skritt, men står vi i ro, kommer vi ihvertfall ingen vei. Imorgen går Norge til valg. Det dreier seg om hvilken retning samfunnet vårt skal ta. Det burde alle være opptatt av. Benytt deg av stemmeretten din! Godt valg, alle sammen.

Comments (3)

Kontantstøtten

I dag våkna vi opp til at Senterpartiet var på Politisk kvarter og proklamerte at de vil videreføre kontantstøtten også neste stortingsperiode. Hmm… Mon det.

Det aller første jeg tenkte var: Dette hørtes ut som et valgkampstunt.

Det andre jeg tenkte var: Så bra at de vil beholde kontantstøtten, da..! Men problemet er jo følgende: De har valgt feil kamerater..! Arbeiderpartiet og SV er krystallklare på at kontantstøtten SKAL fjernes. Solhjell slår det fast igjen i artikkelen over, at kontantstøtten skal bort. Igjen og igjen passer det også utmerket å trekke fram Jens Stoltenbergs absolutt legendariske utsagn: «Vi kan ikke belønne dem som velger feil». Sannsynligheten for at Sp skal få gjennom kontantstøtten i enda en periode er minimal.

Det tredje jeg deretter tenkte var: Men stopp en halv. Hva var det Slagsvold Vedum sa at Sp ville ha..? En styrket ordning, sa han. Oi, såpass..? Vel å merke for ettåringene. Senterpartiet vil øke støtten for ettåringene? Bra! Men så vil de jo kutte den helt for toåringene! Det vil jeg tro at vanskelig kan oppleves som en styrking for de som idag er hjemme med sine toåringer. Med andre ord vil de ta med den ene hånda og gi med den andre. Jeg vil iallefall ikke karakterisere det forslaget som en styrking av kontantstøtten.

Løsningen: Stem KrF! Kontantstøtten gir tusenvis av småbarnsforeldre en reell mulighet til å velge om de vil ha barna sine i barnehage eller om de vil være hjemme med dem selv. KrF vil øke støtten BÅDE for ett- og for toåringene! Det er en reell styrking av ordningen. En stemme til KrF er en stemme til økt valgfrihet for småbarnsfamiliene og økte muligheter til å bruk tid med egne barn.

PS. Jeg oppdaget til min store overraskelse og glede at det faktisk finnes noe jeg kan være enig med Marie Simonsen om! Til Vårt Land snakker hun om muligheten for en videreført kontantstøtte. Og  jeg deler Simonsens analyse av Sps garanti. (Det var en setning jeg nesten ikke trodde jeg skulle si…)

Comments (3)

Frp klinker til igjen…

Da har Frp vært på farten igjen med nok et innvandringsutspill. Det er underlig at de bruker sommeren på å komme med så mye useriøse og/eller ufornuftige utspill og forslag, men, men…det får vel være deres valg. De håper vel at dette skal fenge en del før valgkampen, men forhåpentligvis kan det virke mot sin hensikt ved at mange velgere går tilbake til…tja, f.eks. til KrF..!

Det begynte med at Per Sandberg serverte følgende uttalelse den 26. juni, gjengitt på blant annet vg.no: «Kriteriene er utvannet. Forfølgelse på grunn av religion, seksuell legning og kvinner som ber om asyl fordi de forfølges som kvinner, vil ikke være gyldige hvis vi får bestemme.» Dette er en skremmende holdning og bærer bud om en umenneskelig asylpolitikk. For eksempel vet vi jo at det i mange land er dødsstraff for å konvertere fra en religion til en annen. Når man da blir drapstruet av sin egen familie og må leve i skjul for både myndigheter og tidligere venner og bekjente for å holde seg i live, så skal vi i Norge avvise disse som grunnløse asylsøkere når de kommer til oss..? Eller tror ikke Frp på at folk faktisk blir forfulgt på bakgrunn av de kriteriene de nevnte ovenfor..?? Neimen om jeg veit. Men en inhuman asylpolitikk blir det iallefall..! (Som et kuriosum kom Frp samme dag, den 26. juni, med utspillet om at bensinstasjoner bør få selge alkohol, som også naturligvis er ganske høl i huet, men det får vi ta en annen gang. Men en god dag, dette for Frp altså, med to meget dårlige forslag samtidig…)

I dag slo Per-Willy Amundsen til med forslaget om at alle asylsøkere bør flys til asylmottak i Afrika mens søknaden deres behandles. For det første er det jo rimelig åpenbart at dette skaper mange praktiske utfordringer. Skal det kreves at UDI-ansatte og andre som er inne i asylprosessen flytter til Afrika..? De må jo intervjue søkerne, for å behandle søknadene deres..? For det andre er det jo kjempelurt å knytte dette til norsk bistand, ved at land som mottar norsk bistand burde kunne opprette slike mottak slik Amundsen synes å mene. De landene som mottar norsk bistand har sikkert ikke andre oppgaver å ta seg av, som for eksempel å sørge for mat, helsevesen og utdanning til sine EGNE innbyggere..?! Det har ikke slått Frp at det er en GRUNN til at vi gir bistand, og at det er at disse landene IKKE har flust med penger til velferden til sine innbyggere..?! (Forresten, hva med de som kommer fra nettopp Afrika og har flykta fra statlig forfølgelse og blir plassert i asylmottak for eksempel i nabolandet til det man flykta fra..? Neppe ideelt for tryggheten og psyken til disse menneskene..?)

Men det alvorligste er at dette sier noe om synet på enkeltmenneskene som kommer. Ved å sende asylsøkerne til Afrika sikrer vi at «de ikke plager oss andre». Mange av de som søker asyl har opplevd ganske opprivende og forferdelige ting. De er mennesker som fortjener å bli møtt av en utstrakt hånd og ikke skipet avgårde til Afrika som en annen sekk med poteter. Frp mener at 90 prosent av asylsøkerne bare er lykkejegere som er ute etter å lure og utnytte det norske systemet. (Og det kan jo kanskje stemme dersom for eksempel alle som forfølges fordi de har blitt kristne, defineres som «lykkesøkere»..!)  Jeg er fullstendig klar over at ikke alle som kommer hit til landet har et reelt behov for beskyttelse fra forfølgelse. Men da må vi sørge for en raskere behandling av asylsøknadene istedet, så folk slipper å sitte på asylmottak i flere år. Enten bør man få opphold og begynne integreringsprosessen raskt, eller så bør man sendes raskt ut igjen. Det tror jeg er best for alle parter. Å skulle opprette asylmottak i Afrika er et useriøst blindspor.

Legg igjen en kommentar

Democracy – the Iranian way…

I går (onsdag) hørte jeg på Her og nå på NRK P1 på vei hjem fra jobb og da snakket de blant annet om…ikke overraskende…situasjonen i Iran. Akkurat den urolige situasjonen som er der nå, skal jeg ikke blogge så veldig om, da kan jeg f.eks. henvise til bloggen til KrFs eminente stortingskandidat i Hordaland, Filip Rygg. Der er det noen innlegg som jeg kan stille meg helt bak. Det er helt uakseptabelt, den måten det iranske regimet nå bruker vold for å slå ned demonstrasjonene. Dette burde også norske myndigheter gi tydelig uttrykk for overfor iranske myndigheter..!

Men det som trigget tankene mine var altså et intervju med Trond Ali Linstad (omtrent trekvart ut i sendinga som kan finnes i NRKs nettarkiv de neste tre ukene). Her sier han følgende:

«Hvis det er sånn, at det er mindretallet som nå gjør opprør, mens flertallet ønsker å beholde og støtte det nåværende eksisterende regimet, så er det jo på en måte demokratisk…i videre forstand, kan man si, å stå på side med flertallet. Hvis de har valgt sin president, så er det de som gjennom et valg har markert sin vilje. Og skal man som du sier ta utgangspunkt i en demokratisk holdning, så må man respektere flertallet. Det tror jeg det mangler en del på, i vår holdning og i avisenes holdning her hjemme. Vi solidariterer oss med mindretallet.»

Storayatollahen Ali Khamenei

Jeg er sjelden enig med Linstad har jeg funnet ut, når han uttaler seg offentlig. Her finner jeg det interessant at han må legge til et «i videre forstand» etter at han har slått fast at flertallsvalget i Iran er demokratisk. Det gjør han vel antagelig fordi han innser at det må litt vid forstand til for å tolke det iranske systemet som demokratisk. En ting er at det er uregelmessigheter ved valget – det er ille – men det kan godt hende Ahmadinejad hadde vunnet likevel. (Da må man jo spørre seg om behovet for å trikse med stemmetall, men dog…la nå det ligge.) Det største problemet er jo at for å i det hele tatt få stille som kandidat må man være godkjent av det religiøse Vokterrådet som ledes av storayatollah Ali Khamenei (han på bildet). Med andre ord er «reformistkandidaten» Mousavi ikke akkurat Irans svar på Jens Stoltenberg. Det demokratiske problemet ligger jo at all de facto makt ligger i hendene på ayatollahene som ikke er på valg..!

Men enda mer interessant enn beskrivelser av problemene med det iranske systemet, er en diskusjon rundt demokratiets grunnpremisser. (Selv om jeg innser at det gjerne hørtes noe tørt ut…) Hva kan karakteriseres som en demokratisk avgjørelse? Det at flertallet i Iran støtter det nåværende regimet og valgsystemet, betyr det at det er demokratisk? Dette er noe jeg har spurt venner om tidligere også. La oss tenke oss et land med et fritt og velfungerende demokrati. Så finner av en eller annen grunn et flertall av folket ut at de vil avskaffe demokratiet og velge en diktator på livstid. De vil også avskaffe ytringsfrihet og religionsfrihet. Det store spørsmålet blir vel: Kan man med demokratiske virkemidler velge å avskaffe demokratiet..? Mitt svar må bli: Nei! Demokrati handler også om å respektere et mindretall og å la de komme til orde i den offentlige debatten. En stat uten frie valg, uten ytringsfrihet eller religionsfrihet kan aldri være et demokrati, uansett hvor stort flertall av folket som måtte ønske diktaturet velkommen. Men det kan være det er andre synspunkter på dette der ute, så folk får si fra hvis de er uenige…

Comments (2)

Det er ikke et valg mellom Jens og Jensen..!

Stoltenberg og Jensen prøver i fellesskap å male fram et bilde av at det er kun to mulige regjeringsalternativ til høsten, og at disse er basert på fløyene i norsk politikk – en fortsatt sosialistisk regjering eller en Høyre-Frp-regjering. Dette bildet er galt. Alternativet til den nåværende røde regjeringen er et sentrum-høyre-alternativ med KrF, Venstre og Høyre. De gode politiske løsningene finnes i sentrum!

Dersom det skal bli regjeringsskifte, må de ikke-sosialistiske partiene få flertall i Stortinget. Både KrF og Venstre har sagt klart ifra at de ikke vil støtte en regjering der Frp er med. Dagfinn Høybråten sa senest i gårsdagens Vårt Land: – Skal Siv Jensen bli statsminister, må jo Frp og Høyre få rent flertall alene. Det er realiteten. Lars Sponheim har også oppsummert situasjonen idag, og nå hender det jo at Sponheim tar noe godt i når han uttaler seg, men til NRK TV anslo han sannsynligheten for en ren Høyre-Frp-regjering til ca en prosent. Nå er vel ikke det akkurat et veldig statistisk robust resultat, men jeg liker poenget hans. Og poenget blir jo at det er feil at dette er et valg mellom Jens og Jensen..! Dette er et STORTINGSvalg og ikke et regjeringsvalg..! Folk skal stemme på de partiene de er mest enig med i de ulike sakene. Og det er faktisk SAKENE dette valget bør handle om. Hva gjør vi med køene i rusomsorgen og helsevesenet? Får barnefamilier beholde valgfriheten sin? Hvordan skal vi redusere fattigdom, både i Norge og verden? Skal vi fortsette å ødelegge klimaet på kloden vår? Hva tenker vi om at en av tre eldre opplever at de er ensomme?

De gode politiske løsningene for Norge ligger i sentrum. Det er faktisk ikke slik at det er ENTEN et knallrødt alternativ som tror at alt som ikke er drevet av staten er forkastelig og farlig – ELLER en mørkeblå gjeng som kutter i bistand, øker alkoholkonsumet blant folk, og ellers tror markedet skal løse alle problemer. En god regjering bør ha tyngdepunktet sitt i sentrum.

Det er slett ikke usannsynlig at en blokk med KrF, Venstre og Høyre blir større enn Frp. Isåfall tror jeg faktisk at Høyre vil være mer interessert i å være «storebror» i regjering med KrF og Venstre enn å være det minste partiet i en Frp-ledet regjering..! Uansett, så er det partienes politikk som bør avgjørende for hva du velger å stemme på. Er det noe jeg kan GARANTERE, så er det at du IKKE får KrF-politikk med å stemme på Frp. Vil du ha KrF-politikk, må du stemme på KrF..!

Legg igjen en kommentar

And we’re back again…

Min søster erklærte dessverre bloggen min død her om dagen, og det måtte nok sies å være på sin plass. Men jeg er jo kristen og tror på oppstandelsen fra de døde, så det skjer med bloggen min nå. For nå er jeg provosert..!

Fremskrittspartiet har landsmøte på Gardermoen. Time for time vedtar de nye forslag som beviser på en ypperlig måte hvorfor KrF umulig kan samarbeide med disse i regjering..!

Sitat fra Fædrelandsvennens nettutgave: – Den kristne kulturtradisjonen står i fare hvis dagens utvikling får fortsette, mener Utsogn, som er gruppeleder for Frp i Kristiansand og tredjekandidat på Frps stortingsliste i Vest-Agder. Yes, det er jeg helt enig i – jeg tror Utsogn her har satt fingeren på noe riktig. Men på en litt annen måte enn det han selv hadde tenkt. Den kristne kulturtradisjonen står i fare hvis dagens utvikling får fortsette, nemlig den utviklingen at Frp ligger høyt på meningsmålingene og dersom dette – o skrekk – skulle holde helt inn til valget.

Noen mener at den største trusselen mot kristne verdier i samfunnet kommer fra alle landets muslimer. Mange av de som mener dette er med i et parti som

  • er det første i Norge som åpner opp for aktiv dødshjelp
  • synes abortloven er helt OK
  • vil ha en meget liberal bioteknologilov som gjør det mulig å sortere mennesker etter ulike egenskaper og velge bort
  • vil liberalisere alkohollovgivningen og dermed gjøre enda flere barn utrygge i helger og ferier fordi foreldrene kan få drikke enda mer
  • vil ifølge VG at «alle asylsøkere skal sendes rett tilbake til hjemlandet. Ingen nye asylsøkere skal få opphold i Norge.» (Her må VGs journalist ha tatt litt mye tran, for dersom dette punktet faktisk stemmer, så er det bare så ubegripelig hårreisende..! Mennesker som har opplevd de grusomste ting, kanskje mista hele familien i krig og ødeleggelse i hjemlandet, de får klare seg selv..? Her er det ihvertfall ingen hjelp å få..? Hva skjedde med «Give me your tired, your poor. Your huddled masses yearning to breathe free.» Fra diktet The New Colossus om Frihetsgudinnen i New York.)
  • har lyst til å «evaluere» ekteskapsloven..?? Hva er det for noe da..? Dessuten vet vi at Fpu er sterke tilhengere av ekteskapsloven, og de er jo tross alt de som kommer til å lede partiet om noen år…
  • og i tillegg som vanlig gi blaffen i miljø og klima og sånn – og ja, for ikke å glemme å kutte i hjelpen til de aller fattigste i verden. Pytt sann, vi trenger vel de milliardene til å senke bensinavgiftene eller et eller annet.

Men dagens mest skremmende utvikling synes jeg er aktiv dødshjelp-standpunktet. Og det er jeg ikke alene om. Mange av KrFU-erne jeg kjenner har skrevet om det, f.eks. Sondre og Roger, og på Facebook har Rahim linket til denne artikkelen fra Dagbladet. Ja, selv presidenten i Legeforeningen er helt imot vedtaket. Interessant. For øvrig har Elisabeth også utmerket oppsummert hvem som er mest tydelige i verdispørsmål av Frp og KrF.

Hvor mange av punktene ovenfor føler DU kan klassifiseres som spesielt kristelige verdier..? Ja, i det hele tatt, hvis noen kan gi meg eksempler på såkalte verdispørsmål der Frp er særlig gode, så tas de imot med takk. Verdispørsmål der Frp er klarere og tydeligere enn KrF tror jeg at jeg skal belønne med en is. (På forhånd kan jeg da opplyse om at svar som omhandler Israel ikke teller med, siden a) KrF er like tydelige som Frp (og i tillegg ønsker KrF faktisk fred der nede) og b) jeg ikke oppfatter Israel-saken som en «verdisak» som sådan (selve begrepet «verdispørsmål» er jo i det hele tatt noe ullent – alle politiske synspunkter kan jo med litt fiksfakseri henvises til at de bunner i spesielle verdier, men…her vil folk kunne være uenige, men det er bloggeiers privilegium å lage «spillereglene»).

Comments (7)

Amerikas rikeste prosent

Vil anta at mange har oppfatta bloggen min som død i det siste, og det har den vel forsåvidt vært… Eller i et koma kanskje heller, siden den våkner opp igjen nå. Så får vi se hvor lenge det tar før den faller tilbake i søvn igjen…

Har mange spennende fag dette halvåret, og deriblant et som heter «Velferdsstatens utfordringer». På tirsdag hadde vi en gjesteforelesning med Alexander Cappelen, som er professor i etikk og økonomi på NHH. (Tenke seg til at vi er opptatt av etikk og, sant..?) Han snakka en del om moralsk motivasjon og tilsvarende temaer relatert til velferdsstatens eksistens og der var det flere festlige poenger. For eksempel snakket han om omfordeling:

Et sentralt aspekt ved den norske velferdsstaten er «omfordeling». Både ved en progressiv beskatning og ved at de fattige får mer støtte av ulike slag. I mange deler av Amerika er «omfordeling» (redistribution of wealth) nærmest eller virkelig et skjellsord. Mange av republikanerne snakker ofte om omfordeling som noe skikkelig skummelt og «vi nordmenn» himler med øynene fordi vi tar omfordeling av rikdom som en selvfølgelig del av statens oppgaver. Dernest tenker vi (ikke som i oss alle, men som i «gjennomsnittsnordmannen») hvordan kan folk støtte sånne folk..? Hvordan kan amerikanerne ikke se på omfordeling som noe positivt..??

Svaret på hvordan amerikanerne kan se på omfordeling som et onde er trolig (minst) todelt: For det første kan det ha historisk-kulturelle årsaker. I Frankrike før revolusjonen i 1789 hadde adelen vokst seg så stor at nesten en tredjedel(!) av landet var adelige og dermed unnslapp å betale skatt..! Det er klart at når du har så store klasseforskjeller i et samfunn gir det grobunn for stort misnøye i befolkningen og det kan munne ut i et ønske om å ta opp høygaffelen og finne en hertug man kan jage litt rundt…

Stormen av Bastillen 14. juli 1789

Stormen av Bastillen 14. juli 1789

Store deler av Europa har en bakgrunn der man har hatt en meget rik og priviligert overklasse og en tilsvarende fattig underklasse som har bidratt til et tankesett hos den jevne europeer der det «å ta fra de rike for å gi til de fattige» er sett på som noe edelt og heltemodig nærmest (jfr Robin Hood, sant..?). USA hadde aldri et slikt skille. Det var virkelig mulighetenes land. Det var ikke adelige som befolket USA, det var relativt ordinære folk som kunne klare å bli rike, ikke gjennom arv eller aristokrati, men gjennom hardt og ærlig arbeid. (Noen har jo blitt rike på uærlig vis også, men jeg må få generalisere, evt romantisere, litt…) Og siden Amerika aldri hadde en slik priviligert overklasse, og siden de som ble rike, ble det gjennom å arbeide flittig og hardt, oppstod det en større følelse i USA av at rikdom var noe man hadde fortjent. Noe som ikke staten skulle ta vekk fra deg igjen. Hvorfor skulle du straffes når du hadde jobbet og slitt tungt for de pengene du har samlet..? (Så kan man både innvende at I DAG er nok ikke den sosiale mobiliteten i USA så høy som mange amerikanere ønsker å tro, OG at mange idag faktisk ikke har arbeidet for pengene, men enten arvet de eller blitt steinrik fordi man hadde de rette kontaktene som gjorde at man kunne bli CEO og tjene helt hinsides absurd mye penger på å ta helt middels avgjørelser… Men tankene om at Amerika fortsatt er «mulighetenes land» gjør seg fortsatt gjeldende i folks bevissthet idet amerikanerne oppfatter fattigdom eller rikdom i større grad som et spørsmål om arbeidsvilje enn europeere jevnt over gjør.)

Den andre hovedfaktoren (som er delvis relatert til den første) er nok det jeg anser som høydepunktet: (Dette er bare helt utrolig vittig..!)

Bushs skattepolitikk de siste årene har i stor grad kommet én gruppe til gode, nemlig den rikeste én prosenten av befolkningen. Svaret på hvordan så mange amerikanere kan støtte en slik politikk kan finnes i det følgende: Når man gjør undersøkelser og spør folk om deres egen oppfatning av sin egen inntekt, svarer…hold dere fast…20 prosent at de TROR at de er blant den rikeste én prosenten..! 😀 Og ytterligere 19 prosent tror at de i  løpet av livet skal klare å komme inn blant denne rikeste prosenten..! Det betyr at det kan være opp mot 40 prosent av amerikanske velgere som enten tror at de tjener på skattelette til de rike eller at de kommer til å tjene på det i framtida. Og slik mine venner, slik skaffer man stemmer til skattelette for de rikeste…

Comments (3)

Older Posts »